Hvor er Hurtigruten nå?

Skip - og rederioversikt

Under følger en oversikt over alle skip som har gått i rute, og en kortfattet historikk for hver av dem. Årstallene som er angitt forteller når skipene var i drift i Hurtigruten, og nederst på siden er rederiene listet opp.

DS Vesteraalen 1893-1932, 1940-1941. Det aller første hurtigruteskipet. Gikk på grunn og sank ved Valdersund i 1913 men ble hevet og satt i rute igjen. Gikk ut av fast rute i 1932, men ble satt inn som vikarskip i 1940. Ble torpedert under krigen ett år senere, i 1941, av en russisk ubåt utenfor Øksfjord som tilsynelatende lå og ventet på henne. DS Vesterålen ble nærmest pulverisert og sank på sekunder. 7 overlevde, mens 60 mennesker mistet livet.

DS Sirius 1894-1895. Angrepet av tysk fly i 1940 og sank da det seilte som lastebåt. 11 overlevde, 7 mistet livet.

DS Olav Kyrre 1895-1903. Forliste i 1909 på Hustadvika i tett tåke.

DS Erling Jarl/Bodø 1895-1943. Var det første skipet som ble bygget spesielt for å seile som hurtigruteskip. DS Erling Jarl forliste ved Brønnøysund i 1941 med tap av ett menneskeliv, men ble hevet og omdøpt til Bodø og var i 1942 i drift igjen. Gikk i rute i nesten ett år før den igjen sank etter å ha gått på et skjær mellom Brønnøysund og Sandnessjøen. Ingen omkom.

DS Jupiter 1896-1910. Grunnstøtte sør for Trondheim utenom Hurtigrutefart i 1912.

DS Orion 1898-1903. Ulykkesskipet: Sank i 1874 men hevet og satt i rute igjen. Under ombygging eksploderte en kjele i maskinen, og i 1903 utbrøt det brann ombord som satte punktum for Orion's karriere. 7 omkom.

DS Kong Halfdan 1898-1907, 1917-1918. I 1918 gikk den på grunn ved Lenangen da den seilte som avløsningsskip i Hurtigruten. Ingen omkom.

DS Capella 1898-1912. Senket av tyske fly på Sunnmøre i 1940. Hevet og reparert og gikk i utenriksfart til 1952.

DS Røst 1899-1920. Seilte som avløsningsskip. Sank i mai 1952 i Oslo, men ble hevet og hugget.

DS Astræa 1900-1910. Gikk på grunn ved Florø og sank. Ingen omkomne. Senere hevet og solgt til opphugging.

DS Haakon Adelsten 1902-1930. Kantret og sank utenom Hurtigrutefart i 1947.

DS Andenæs 1903-1932. Avløsningsskip. Sank etter en kollisjon i Stavanger havn i 1938, og ble hugget.

DS Lyra 1905-1913. Gikk etterpå utenriks og ble torpedert i 1916.

DS Sigurd Jarl 1907-1940. Sank i Vågseterbukta av tyske fly. Ingen omkomne! Ble hevet og opphugget.

DS Richard With 1909-1941. Det andre skipet som ble bygget spesielt for å seile som hurtigruteskip. Nevneverdige hendelser inkluderer to grunnstøtinger, en i 1913 og en i 1919, samt tap av propellen på Østhavet i 1938 og en landsetting under flyangrep i mai 1940. September 1941 var DS Richard With på nord men pga. høy tysk aktivitet langs finnmarkskysten besluttet mannskapet å snu i Honningsvåg å gå sørover igjen. Tvers av sydspissen på Rolvsøya, på vei mot Hammerfest, oppdages DS Richard With av den britiske ubåten HMS Tigris, som har ligget på bunnen å "ladet batteriene". HMS Tigris legger seg sakte på motsatt kurslinje og fyrer to torpedoer fra 1 n.mil's avstand. DS Richard With blir truffet midtskips, knekker i to og synker iløpet av ett minutt. 103 mennesker mistet livet, og 32 overlevde ved å holde seg flytende på vrakgods. Norske "Skolpen" kom 15 minutter senere og fikk plukket opp de overlevende.

DS Midnatsol 1910-1950. Grunnstøtte i Finnmark i 1915. Satt i rute igjen. Reddet over 200 tyskere etter at deres to båter ble torpedert like i nærheten av Midnastol. Kom seg velberget gjennom krigsårene. Det siste året seilte hun i Hurtigruten under navnet Sylvia. Dette fordi et nybygg sto klart og skulle overta navnet Midnatsol.

DS Polarlys 1912-1951. Ble tatt av tyskerne i 1940. De malte navnet Satan på skipet, og deretter Tan, men kort tid etter ble det levert tilbake til Hurtigruten, som Polarlys.

DS Finnmarken 1912-1956. Skipet som åpnet Risøyrenna i 1923. Kolliderte med et godsruteskip i innseilingen til Bodø i 1956 uten store skader. Gikk helberget gjennom krigen. Seilte under navnet Vågan de siste turene den hadde i Hurtigruten.

DS Hera 1913-1931. Mørket, kraftig vind og strøm førte til at skipet ble feilnavigert og gikk med full fart på grunn på et undervannsskjær nord for Havøysund. DS Hera begynte straks å ta inn vann og synke. 2.styrmann Einar Ramm ("Helten fra Havøygavlen") svømte til land meg en lang line og fikk reddet folk i land. 56 overlevde, 6 omkom. Bla. rev sjøen en liten jente ut av farens armer, mens andre døde av kulde og utmattelse i fjæresteinene. De overlevende begav seg til fots over fjellet (med de omkomne) til Havøysund. DS Hera knakk og sank på dypt vann. En etterlengtet fyrlykt ble senere satt opp ved Havøygavlen, samtidig som Einar Ramm ble tildelt en gull-medalje for Edel Dåd.

DS Haakon Jarl 1914-1924. Kolliderte med DS Kong Harald på Vestfjorden i tett tåke og sank. 17 omkom. De overlevende ble plukket opp og fraktet tilbake til Bodø av DS Kong Harald. Underveis døde to av de overlevende ombord av sjokk.

DS Olaf Trygvesøn 1919-1921. Avløsningsskip.

DS Kong Haakon/Kong Sverre 1919-1950. Med avbrudd. Grunnstøtte ved Rongevær i 1924 men kom tilbake i Hurtigrutefart. Hadde navnet Kong Sverre fra 1942-1946.

DS Kong Harald 1919-1950. Skipet med ni liv. Kolliderte med DS Håkon Jarl på Vestfjorden i 1924 men tok ikke alvorlige skader. Brøt ut brann ombord i 1929 og ble reparert og satt i drift igjen. Ble tatt som prise av britiske sjøstridskrefter under Lofot-raidet i 1941, men pga. liten bunkersbeholdning ble skipet frigitt igjen. Ble forsøkt torpedert av norske MTB'er på Frøysjøen i 1943, men torpedoen bommet og eksploderte i fjæresteinene. Sommeren etter forsøkte en ubåt seg med to torpedoer mot skipet på Folla, men begge torpedoene bommet og passerte under bunnen på skipet. DS Kong Harald var Nordenfjeldske's eneste overlevende etter 2.verdenskrig, men i 1950 grunnstøtte skipet ved Florø og gikk dermed i opplag og ut av Hurtigruten. I 1954, etter tre leveår i Belgia, ble DS Kong Harald opphugget.

DS Neptun 1919-1921. Bare to år i rute. Gikk utenriks fra 1921 til 1928.

DS Haakon VII 1922-1929. Kraftig vind og strøm satte skipet ut av kurs, og DS Håkon VII gikk med 12 knops fart på grunn på Melsholmen sør for Florø. Ble liggende med 90 graders slagside og akterskipet under vann. Båtsmann Anders L. Andersen fikk evakuert skipet ved hjelp av en tamp fra skipet og inn på holmen. Mannskapet på broen rakk aldri å få sendt nødsignaler, og de overlevende ble ikke oppdaget og reddet fra holmen før morgenen etter, takket være et søk gjort i forbindelse med et annet forlis i området. 18 omkom! Anders L. Andersen ble tildelt medaljen for Edel Dåd.

DS Dronning Maud 1925-1940. Seilte som hospitalskip under krigen, men ble bombet av tyske fly i Foldvik i Gratangen. Fra skipet hoppet folk overbord mens de ble beskutt fra ett av flyene. DS Dronning Maud tok full fyr og ble slept vekk fra trekaien i Foldvik, hvor det kantret og brant ut i fjæren. 19 omkom. 31 ble skadet!

DS Mosken 1927. Avløsningsskip.

DS Sanct Svithun 1927-1943. Ble angrepet på Stadt av seks britiske fly med brannbomber og flykanoner. Flere ombord ble skutt og drept fra flyene, mens andre hoppet overbord i panikk. Skipet begynte å brenne etter å ha blitt truffet av bomber, og kapteinen satte skipet på land på Kobbeholmen slik at det ikke skulle synke. Tallene er noe usikkre men over 70 skal ha reddet seg i land mens nesten 60 personer omkom! Skipet gled senere av holmen og sank.

DS Mira 1927-1937, 1941. Ble angrepet med bomber i åtte omganger av tyskerne da hun gikk i Englandsruten i 1940, men berget seg. Ble senere okkupert av tyskerne sammen med kompaniskipet DS Polarlys, men ble frigitt igjen ved årsskiftet 1940/41 og satt inn i Hurtigruten igjen. Ble bombet av tyskerne mellom Store- og Lillemolla øst for Svolvær og sank. 7, muligens 8 omkom.

DS Nova 1930-årene. Avløsningsskip en gang på 30-tallet.

DS Kong Gudrød 1930-1935. Seilte uten store hendelser.

DS Irma 1931-1944. Irma-tragedien har skrevet seg inn i Norges sjøkrigshistorie som en av de største feilene begått under 2.verdenskrig. DS Irma ble sammen med en annen norsk båt bombet og senket av to norske MTB'er på Hustadvika i 1944. Det ble i tillegg avfyrt over to tusen skudd fra MTB'ene tilsammen, både mot skipene og folk som havnet i havet. 61 omkom, mens 9 overlevende fra Irma ble plukket opp av en livbåt fra det andre norske skipet som også sank. I ettertid er det mye rundt ulykken som er uavklart, men det hevdes at det er hevet over all tvil at hurtigruteskipet ble gjenkjent før det ble angrepet.

DS Prinsesse Ragnhild 1931-1940. Hva som skjedde er fortsatt ikke bragt på det rene. Skipet gikk fordi Landegode på nord da en eksplosjon flerret opp bunnen. Prinsesse Ragnhild gikk ned med baugen først og var borte noen få minutter senere. Trolig dreide det seg om en havmine eller en intern eksplosjon ombord i skipet. Antallet passasjerer ombord da Prinsesse Ragnhild forlot Bodø på tur mot Stamsund er også usikkert, men troverdige antydninger indikerer at det var nærmere 400 stk ombord. 100 norsker og 300 tyske soldater. Ca. 140 personer ble reddet opp av vannet av fraktefartøyet "Batnfjord" som var i nærheten. Syv døde ombord i fraktefartøyet, og tilsammen var tallet på omkomne nærmere 300 personer. I 2000 ble en minnebauta over de som omkom reist på hurtigrutekaien i Bodø.

DS Lofoten 1932-1964. Ble forsøkt senket flere ganger men klarte seg til alt hell. I 1964 kolliderte den med en godsbåt utenfor Stamsund og fikk mindre skader. Seilte under navnet Vågan på sine siste turer i Hurtigruten.

DS Nordnorge 1936-1940. Skipet ble rekvirert av tyskerne og kom i kamp med en britisk styrke som resulterte i at skipet sank ved Hemnesberget vest for Mo i Rana.

DS Prins Olav 1937-1940. Gikk side om side med DS Ariadne på vei mot Færøyene da de begge ble angrepet av seks tyske fly . DS Prins Olav sto for tur etter at DS Ariadne allerede var bombet og evakuert. DS Prins Olav ble truffet av to bomber, kom i brann og sank. 1 omkom, mens resten evakuerte i to livbåter. De overlevende fortsatte mot Færøyene i livbåtene, og ble funnet og reddet på morgenen.

DS Nordstjernen 1937-1954. Berget seg gjennom krigen, men grunnstøtte ved Brønnøysund i 1948. Ble reparert og satt i rute igjen. I juni 1948 tok det fyr i lasten ombord på nordgående seiling fra Ålesund, men brannmannskaper fra Molde klarte å slukke brannen. I 1954 var Nordstjernens tid i Hurtigruten over. Hun gikk på grunn i Raftsundet og rev opp bunnen og sank. 5 omkom.

DS Ariadne 1939-1940. Gikk som hospitalskip under krigen. Seilte side om side med DS Prins Olav på vei mot Færøyene da de begge ble angrepet av seks tyske fly. DS Ariadne kom i full fyr etter et bombetreff, og ble evakuert. Skipet kantret og sank. 8 omkom. De overlevende fortsatte mot Færøyene i livbåtene, og ble funnet og reddet på morgenen.

MS Hadsel 1941-1950. Hadde fine år i Hurtigrutefart. i 1958 gikk den på grunn og sank i Lofoten. Ingen omkom.

DS Barøy 1937, 1940-1941. Ble torpedert av britisk fly ved Tranøy nord for Skutvik og sank på to minutter. 19 ble reddet og 112 omkom. (usikkre tall).

DS Ryfylke 1940-1941. Ble stoppet på Stadt av britisk ubåt. Passasjerene og mannskapet fikk gå i livbåtene før de senket skipet.

DS Christiania 1944, 1947-1948. Gikk på grunn først ved Åna-Sira men sank ikke. Grunnstøtte igjen senere og sank, men ble hevet og satt i rute igjen.

MS Ragnvald Jarl 1942-1956. Gikk uten store uhell. Seilte sine siste turer under navnet Harald Jarl.

DS Sigurd Jarl 1942-1960. Grunnstøtte to ganger før det ble solgt til Kina.

DS Skjerstad 1945-1958. Grunnstøtte på Folla og sank senere pga. en annen båt som krenget inn over Skjærstad og forårsaket at den sank. Ble hevet og satt i rute igjen.

DS Lyra 1945-1949. Gikk tapt i Rødehavet i utenriksfart i 1958.

DS Tordenskjold 1946-1950. Hadde vellykkede år i Hurtigruten.

DS Dronningen 1945-1946. Avløsningsskip i 1946.

DS Nordnorge (II) 1944. Tidligere "Mariehamn". Ble overtatt av ODS i 1942 for å erstatte DS Barøy i Hurtigruten. På sin første og siste tur ble skipet rammet av en kraftig eksplosjon under akterskipet i Ålesund-traktene. Skipet sank på ett minutt, og 11 omkom. Det er uvisst om D/S Nordnorge (II) ble torpedert eller minesprengt.

DS Lyngen 1947-1949. Avløsningsskip.

DS Oslo 1948. Avløsningsskip.

DS Ottar Jarl 1947-1948, 1951. Avløsningsskip.

DS Saltdal 1946-50. Avløsningsskip.

MS Erling Jarl 1949-1980. Ble rammet av brann ved kai i Bodø i 1958. 14 personer mistet livet. Ble ombygget og satt i rute igjen samme år. Grunnstøtte to ganger siden. Første i Raftsundet i 1972 deretter ved Brattholmen i Ytre Steinsund i 1980. Skadene var så store at den ble tatt ut av rute for godt og tilslutt opphugget i 1985.

MS Midnatsol 1949-1983. Kolliderte med en lastebåt i Steinsundet. Gikk senere på grunn i Brønnøysund og ble reparert igjen. Ved ombygging sank den ved kai pga. lekkasje.

MS Vesterålen 1950-1983. Uten uhell.

MS Sanct Svithun 1950-1962. Feilnavigerte og gikk på en holme på Folla. Bunnen revnet opp og skipet sank. 42 omkom!

MS Nordlys 1951-1983. Hadde storbrann ombord i 1988, og hadde under slep til Bilbao en grunnberøring som lagde slike skader at skipet sank.

MS Håkon Jarl 1952-1982. I rute uten uhell.

MS Polarlys 1952-1993. Går i utenriksfart i dag. Hadde fine år i Hurtigruten.

MS Barøy 1953-1964. Fikk maskinskade i 1959 men ble reparert og satt i rute igjen. Sank pga. maskinskade i utenriksfart i 1973.

MS Alta 1950-1958. Avløsningsskip med avbrudd.

MS Sørøy 1950-1965. Avløsningsskip med avbrudd.

MS Salten 1953-1963. Gikk som avløsningsskip noen måneder hvert år.

MS Jupiter 1953, 1955. Avløsningsskip

MS Meteor 1955-1958. Avløsningsskip. Gikk noen turer i Hurtigruten mellom 1955 og 1958.

MS Ingøy 1956. Avløsningsskip.

MS Nordstjernen 1956-2012 Hadde grunnberøring ved Brønnøysund i 1993. Reparert i Bergen og gikk fra 1994 som avløsningsskip i flere år for diverse hurtigruter, men går i dag fast i rute. Gikk cruise på Svalbard hver sommer til og med 2008. Fikk i 2007 motorstopp på nordgående seiling sør for Florø, og grunnberørte. Nordstjernen har seilt i over 55 år og er den lengstlevende Hurtigruten noensinne. Skipet blir tatt ut av ruten 22.mars 2012, og seiler nå sitt aller siste halvår i rute langs kysten. Sommer 2012 vil Nordstjernen gå cruise på Svalbard, før hun selges fra Hurtigruten etter sommeren.
Les mer om MS Nordstjernen her.

MS Finnmarken 1956-1993. Hadde to grunnstøtinger. Første ved Svolvær i 1981 pga. dårlig vær. Andre ved Øksfjord i 1986. Står i dag på land som en del av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

MS Ragnvald Jarl 1956-1995. Ble solgt og gikk som skoleskipet "Gann" frem till 2007.

MS Harald Jarl 1960-2001. Kolliderte i 1969 med en båt på Hustadvika og fikk mindre skader. Grunnberørte i Raftsundet i 1973, og på Åboskjæret ved Brønnøysund i 1989. Kolliderte med en båt i Stokksundet i 1990. Ble utsatt for dårlig vær mellom Stamsund og Svolvær i 1995 og fikk slike skrogskader at den måtte til reparasjon. Reddet året etter en mann som hadde hoppet over bord på Folla. Grunnstøtte i Risværsund nord for Rørvik i 1997.

MS Lofoten 1964- Gikk som avløsningsskip fra 2002 og 2007. Går nå i rute helårlig som den nest eldste hurtigruten. Grunnstøtte i Risøyrenna 14. mars 1970. 17. juni 1976 kolliderte hun med Nordenfjeldskes hurtigruteskip MS Erling Jarl. Og i 1977 19. juli grunnstøtte skipet i Tjeldsundet og måtte på verksted.

MS Kong Olav 1964-1997. Grunnstøtte i Rørvik i 1987 pga. black out. Grunnstøtte i Florø i 1994.

MS Nordnorge 1964-1996. Hadde maskinhavari i 1977 og kolliderte to år senere med en båt i Kristiansund. Kolliderte også i Kjøllefjord med en annen båt i 1984. Ble opphugget i 2006.

MS Midnatsol/Lyngen 1982-2007. Ble omdøpt til MS Lyngen i 2005 og gikk i Hurtigrutefart frem til 2007.

MS Narvik 1982-2007. Ble solgt og har nå overtatt som skoleskipet "Gann".

MS Vesterålen 1983- . Hadde motorhavarier i mars og mai 1988, og grunnstøtte i Harstad i mai samme år. Går fremdeles i rute.

MS Kong Harald 1993- . Det andre hurtigruteskipet med dette navnet. Hadde ett mindre motorhavari på Helgeland i 2004. Har kollidert med en fritidsbåt i Raftsundet, og grunnstøtte ved Lepsøyrevet mellom Ålesund og Molde i april 2011, pga uforutsett ekstrem lavvann.

MS Richard With 1993- . Oppkalt etter Hurtigrutens grunnlegger og er det andre skipet med dette navnet. Var første skip inn Geirangerfjorden i august 1997. Grunnstøtte 6. januar 2009 i Trondheim og tok inn vann. Ble slept til Tyskland for reparasjon og er tilbake i rute frisk og rask. Berget 5 fiskere fra en synkende fiskebåt i 2008, og berget tre turister igjen fra en synkende båt i 2010.

MS Nordlys 1994- . Det andre hurtigruteskipet med dette navnet. Hadde motorstopp 19. februar 2002 mellom Nesna og Ørnes. Hadde i 2008 ett uhell i Honningsvåg der sterk sidevind gjorde at skipet traff kaihjørnet og ødela sideporten. September 2011 ble MS Nordlys utsatt for nåtidens største ulykke innen Hurtigruten, med brann i maskinrommet utenfor Ålesund, der to av mannskapet omkom og flere ble skadet. Er nå under reperasjon, og er beregnet å være tilbake i rute 20.mars 2012.

MS Polarlys 1996- . Det tredje hurtigruteskipet med dette navnet, og er en av dagens skip som har gått uten større uhell.

MS Nordkapp 1996- . Første hurtigruteskip med dette navnet. Fikk total motorstopp utenfor Henningsvær i Lofoten 29. november 2001, men kom fra det uten skader. Hadde en ulykke under en øvelse der et av mannskapet omkom, og i januar 2007 grunnstøtte hun i Antarktis. Går nå fast i Hurtigruten etter å ha gått noen vinterhalvårs-cruise i Antarktis.

MS Nordnorge 1997- . Gikk i mange år cruise til Antarktisk hvert vinterhalvår. Berget 100 passasjerer og 54 besetningsmedlemmer etter at cruiseskipet Explorer kolliderte med ett isfjell og sank i Antarktis i november 2007. Seiler nå fast i Hurtigruten hele året. Er er av dagens hurtigruteskip som har seilt uten uhell. I 2011 ble Nordnorge fulgt på NRK2 i 5 uavbrutte døgn.

MS Finnmarken 2002- . Det tredje hurtigruteskipet med dette navnet. Kom ut for storm på Stadt 13. november 2004 og fikk en nødutgangsluke slått inn av hard sjø. Har ellers gått uten større uhell. Finnmarken er forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip. Har i to år vært utleid som hotellskip i Australia, og vil være tilbake langs norskekysten 16.februar 2012.

MS Trollfjord 2002- . Første hurtigrute med dette navnet. Grunnberørte i Svartsundet utenfor Trollfjorden 9. mai 2007 .

MS Midnatsol 2003- . Fjerde hurtigruteskip med dette navnet. 14. desember 2003 fikk skipet motorstans på Stadt i dårlig vær. Alle passasjerene ble beordret i livbåtene, men mannskapet fikk igang motorene igjen da skipet befant seg 150 meter fra land. Midnatsol er også forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip.

MS Fram 2007- . Er noe mindre enn de største hurtigruteskipene og går kun utenriks i cruisefart. Fram fikk motorstans og drev på ett isfjell i Antarktis i 2007 og fikk skader på skutesiden.

Rederiene:

Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) (fusjonert inn i ODS 1987, og videre til OVDS)

Bergenske Dampskibsselskap (BDS) (solgte hurtigruteskipene til TFDS i 1979)

Nordenfjeldske Dampskipsselskap (NFDS) (selskap og skip ble overtatt av TFDS 1988/1989)

Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSDS)

Finnmarks Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR)

Ofoten Dampskipsselskap (ODS)

Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS)

Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) (fusjon mellom VDS og ODS)

Hurtigruten ASA (fusjon mellom TFDS og OVDS)

Feil eller mangler? Ta gjerne kontakt og si fra. Mailadresse finner du nederst på siden.

Kilder:
- Fra De Taptes Saga, av Steinar Oppedal
- Hurtigruteplakaten av Radcon Norge
- Hurtigruten - Sjøveien mot nord, og Livslinje og eventyrreise - Historien om Hurtigruten
- Wikipedia
- Rydheim.no