Hurtigruteskipene har en marsjfart på 15 knop, og bruker 11 døgn på en rundtur Bergen - Kirkenes - Bergen.
Til enhver tid går det normalt 11 skip i rute, pluss skipet "Fram" som seiler cruise i inn- og utlandet året rundt.
Hurtigruten ASA har 1800 ansatte og omsetter for ca. tre milliarder kroner årlig.
Norge er det eneste landet i verden som har hurtigrutevirksomhet.
Norge har verdens nest lengste kyststripe, etter Canada som har verdens lengste.
De nyeste skipene bruker omkring 200 tonn drivstoff verdt 1 million kr hver rundtur.
Hurtigruten er omfattet av EØS-områdets regelverk og må ut på åpne anbudsrunder med jevne mellomrom der alle i hele EØS-området kan delta og konkurrere om driften.
Ved starten i 1893 mottok Hurtigruten en årlig statsstøtte på 70.000kr.
I dag mottar de 640 millioner årlig.
Det første hurtigruteskipet het "Vesterålen" og seilte fra Trondheim mot Hammerfest 2.juli 1893. Kapteinen var hurtigrutens grunnlegger, Richard With.
Hurtigruten begynte allerede i 1894 å trekke turister.
De gamle hurtigruteskipene var inndelt i 1. 2. og 3. klasse.
I 1896 (3 år etter Hurtigruten ble grunnlagt) la Richard With opp en egen turistrute fra Hammerfest til Svalbard med hurtigruteskipet Lofoten, og han sørget for å bygge et eget
hotell med plass til 30 gjester på Advent Bay en måned før turistruten startet opp. Dette ble til verdens nordligste hotell.
Turistruten ble nedlagt to år senere og hotellet ble solgt til et gruveselskap. Neset hvor hotellet lå fikk navnet hotellneset, og ble senere
til Longyearbyens flyplass.
Etter at Richard With ble stortingsrepresentant vedtok stortinget I 1911 å sette i gang mudring av Risøyrenna.
Inntil da hadde Hurtigruten seilt gjennom Tjeldsundet, men da Risøyrenna åpnet i 1922 ble det åpnet for trafikk gjennom
Vesterålen og to av skipene seilte gjennom Vesterålen, mens tre skip fortsatt gikk gjennom Tjeldsundet.
I 1914 ble ruten utvidet til slik vi kjenner den i dag: Bergen - Kirkenes. 10 skip gikk da i rute.
Hurtigruten hadde ikke passasjeravdeling/kontor på land før i 1914. Billettsalg før den tid skjedde i godsterminalen på kaia,
hvor det ble notert på ett papir og overlevert skipets kaptein ved avreisen.
Staten var fra år 1917-1924 økonomisk ansvarlig for hurtigrutedriften.
I 1921 ble statsstøtten for en kort periode inndratt.
Ruten har vært endret mange ganger iløpet av Hurtigrutens levetid, og disse stedene har tidligere vært anløpssted for Hurtigruten:
Gamvik, Finnkongkeila, Kongsfjord, Alta, Gibostad, Havnvik, Hasvik, Grønøy, Indre Kvarøy, Evenskjer, Kabelvåg, Narvik,
Lødingen, Melbu, Skutvik, Vikholmen, Beian, Bessaker, Haugesund og Stavanger.
Hurtigrutens østligste anløp er Vardø. Det vestligste anløpet er Florø, det nordligste er Mehamn og det sørligste er Bergen.
Midnatsol og Nordnorge er de mest brukte skipsnavnene i Hurtigruten,
Har du noen gang lurt på hvorfor dagens MS Midnatsol skriver navnet med bare en t?
Navnet Midnatsol har blitt brukt på tilsammen 4 skip. Første skip som fikk navnet var i 1910, og på den tid skrev man ordet midnattsol,
ifølge norske ordbøker, med bare èn t, i motsetning til hvordan det skrives i dag med to t'er. Dagens Midnatsol har fått navnet fra sine forgjengere,
og skriver derfor navnet med èn t.
I 1964 kostet en 3 retters middag på 1.klasse 11kr.
Hurtigrutens fløytesignal: Nordgående gir 1 langt, 1 kort, og 1 langt signal. Sørgående gir 2 lange, 1 kort, og 1 langt.
MS Nordlys seiler i dag med MS Nordstjernen's opprinnelige tretonede fløyte, mens MS Kong Harald seiler med tidligere MS Polarlys's fløyte.
I 2011 ble "Hurtigruten - minutt for minutt", NRK2's 134 timer lange direktesending fra MS Nordnorge, skrevet i Guinness Rekordbok som verdens lengste direktesendte tv-dokumentar. Link til sendingen: Hurtigruten - minutt for minutt
En av de tidligere hovedoppgavene til Hurtigruten var frakt av post og de hadde egne postkontor og postfunksjoner ombord.
Men på 1980-tallet falt Hurtigruten ut av postbefordringen, og skipene sluttet å føre postflagget. Praksisen ble gjennopptatt
på 90-tallet og Hurtigruten seiler igjen med postflagget i hekken.